RSS 2.0 Powered by BlogSoft

Jeg hater radio

Radio er noe av det aller verste jeg vet.

Ikke selve oppfinnelsen, men hvordan radiokanalene bruker oppfinnelsen. For meg er P3 å sammenligne med naboens nachspiel - musikk jeg ikke vil høre til tider jeg ikke liker, og hver gang jeg skrur på P1 så får min bilstereo sammenbrudd av monotone stemmer.

Stort unntak skal gis til det overnevnte til NRKs nyhetssendinger, som til tider er såpass interessante at tresekundersregelen kan glemmes på motorveiene - men som oftest føles radio som å gå på et Karl Johan fullt med gatemusikanter. Noen har bestemt seg for å spille musikk jeg ikke liker, samme hva jeg selv sier.

Så kommer mine unntak. Kommisjonen på Kanal24 er hysterisk morsomt. Musikken som avbryter Golden og Antonsen kan diskuteres, men programmet i seg selv er svært så gøy. Pjatt på høyt nivå.

Likevel elsker jeg ikke Kommisjonen, mest på grunn av at etter et par-tre sendinger har jeg fått nok av Soulmate med Natasha Bedingfield, Marron 5 som synger Makes me Wonder og Kurt Nilsens Push Push. Sanger som ingen kan hate (noe som virker som utgangspunktet for radioers a-lister), hater jeg virkelig. (Ingenting stygt sagt om Kurt, men du får ikke mange minutter på min CD-spiller med din nye singel). I helgen fikk jeg til og med nok av den glitrende Working Class Hero med Green Day. Etter den fjerde gangen på en biltur ble det liksom nok.

Men, det er ett radioprogram jeg elsker. Ett radioprogram som faktisk kan få meg til å oppsøke en radio. Programmet heter Transistor og sendes hver lørdag og søndag mellom ett og tre. Ikke akkurat verdens mest strålende sendetid, men heldigvis har jeg hatt såpass mange bilturer i det tidsrommet at jeg har fått det med meg.
Programmet går på Kanal 24, og er en slags tidsreise gjennom pop-og rockhistorien. Rune Dahl ser på trivia, datoer og annet, og gir deg musikken bak. La gå at jeg har hørt Que Sera, sera tre ganger på noen måneder nå. Det gjør ingenting, det er bedre enn «Push Push» fem ganger daglig.

Jeg vil også gi svært hederlig omtale til to gamle favoritter: Ukeslutt på P2 (hysterisk morsomt og godt laget, Nytt på Nytt uten bilder) og de gamle heltene Yan og Finn i Herreavdelingen på P1.

Ekstra ros gis også til NRK som legger ut de to kanalen på nettradio. Nei, ikke bare streaming når programmene går. Du kan klikke på lenkene over nå og høre på tidligere program.

Jada, jeg er klar over at vi har en riksdekkende kanal til (over har jeg jo gitt ros til P1 og P2, slaktet P3 og sagt pene ting om to programmer på Kanal24.). Den heter P4. Jeg har ikke mye pent å si om hovedkanalen, der kan man egentlig se på kritikken av den generelle musikken på Kanal24 over og legge på litt. Det jeg derimot kan snakke pent om er DAB-kanalen Bandit. Dab er ikke greia, men du kan høre kanalen på nett.

Men, ja, rent generelt så hater jeg radio. For meg er det litt som om en fremmed kommer inn i stua mi og bestemmer hva jeg skal spille på steroen min.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post: URL: Kommentar:

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5495458


hits